Lærers maktposisjon i klasserommet

Innledning

Lærere står i en maktposisjon når de underviser. Når lærer befinner seg i denne posisjonen kan han/ hun både ha positiv og negativ påvirkning ovenfor elevene. Det er ikke alle lærere som er bevisst hvilken påvirkning de har, og det er derfor viktig at denne problematikken kommer på bane.

Trygve Bergem (2011) fokuserer på forholdet mellom pedagogikk og etikk i sin bok Læreren i etikkens motlys. I kapitlet læreryrket i et maktperspektiv tar han opp viktigheten av maktbrukens rolle i læreryrket. Han sier at ”…alle som er tildelt makt og myndighet, kan midlertid bli fristet til å misbruke den. Det gjelder også for skolens lærere. De kan gjøre det både bevisst og ubevisst” (Bergen 2011: 33). Lærere trenger med andre ord å ha en reflektert holdning til måten de underviser på.

I dette innlegget ønsker jeg å tilnærme meg ulike former for maktbruk i klasseledelse, og se på hvordan dette kan overføres til gode relasjoner i undervisningssituasjonen.

Hoveddel

3 former for makt

Bergem refererer til tre former for maktbruk i klasserommet. Disse tre er 1) den formelle makten, 2) den faglige makten og 3) den karismatiske makten. I det følgende skal jeg komme inn på disse.

Læreren har en formell makt knyttet til sin rolle i klasserommet. Dette skjer i møte mellom lærer- elev. Den formelle makten henviser til det ansvaret læreren har, både før en undervisningstime og i selve undervisningssituasjonen. Når en lærer eksempelvis står frem og forteller hva han betrakter som rett eller galt, har han full myndighet til å kunne gjøre nettopp dette. Det er i slike situasjoner hvor lærer uttaler seg gjennom faglig kunnskap, at elever kan ta stilling til læreren og vite hvor han/ hun står.

Læreren har en faglig makt i det han/ hun sitter på en gitt kunnskap. Kanskje er det bare denne ene læreren på skolen som har akkurat denne faglige kompetansen, og da kan dette gi læreren en spesiell makt. I en slik situasjon er det viktig at læreren er klar over det ansvaret som ligger i å inneha en slik type faglig makt, slik at makten ikke blir misbrukt.

Den tredje formen for makt er den karismatiske makten. Det er ikke alle lærere som har denne makten i like stor grad, fordi den henger sammen med lærers egenskaper og personlighet. Det er likevel denne makten som har størst påvirkningskraft. Vi kan vel alle huske å ha hatt noen lærere som var mer engasjerte enn andre, og at det kanskje var lettere for de ”livlige” og kreative lærerne å fenge oss når vi selv var elever.

Hva skal til for å oppnå god relasjon mellom lærer- elev, og hva har lærer- elev relasjon å si for læringsmiljøet?

Som lærer er det viktig å utøver sin makt rett, slik at relasjonen mellom lærer og elev blir bevart til det optimale. Dette har jeg erfart i egen praksis. Dersom jeg av en eller annen grunn ikke kjenner meg godt nok forberedt til en undervisningstime, kan jeg merke at jeg innehar en viss usikkerhet som jeg prøver å skjule ovenfor elevene. Dersom elevene oppdager min usikkerhet i forhold til f. eks rekkefølge på hva som skal skje, er det lett for at eleven får sin vilje. I slike situasjoner blir jeg en ettergivende lærer, og det ønsker jeg ikke å være. Jeg merker på den annen side at når jeg er klar i hodet og har en tydelig plan både med læringsaktivitet og det faglige innhold, har jeg en helt annen ro i kroppen, og jeg utstråler sikkert også mer trygghet ovenfor elevene. Dersom jeg ikke tar mitt ansvar på alvor gjennom min formelle, faglige og karismatiske makt, går det ut fra dette ut over elevenes troverdigheten og respekt ovenfor meg som lærer.

Bergem sier at læreren skal ”…bruke sin makt til å hjelpe alle elever med å utvikle tro på egne evner og muligheter, slik at de våger og blir i stand til å hevde sin selvstendighet og frihet” (Bergem 2011: 36). Ut fra dette utsagnet stilles det krav til meg som lærer, ikke bare på det faglige plan, men også på det personlige plan. Kravene dreier seg om at jeg må ha en relasjon med elev, og at det i denne relasjonen skal foregå en oppmuntring fra min side. Jeg som lærer skal undervise slik at ALLE elever skal få hjelp til å tro på sine egne ferdigheter. Som musikk- og dramalærer på barneskolen har jeg den fordel at jeg er karismatisk person. Jeg bruker rommet på ulike måter i undervisningen, og er gjerne spontan dersom jeg finner det passende i den gitte situasjon. Dette gjør at jeg får med meg elever på ting som gjerne er kjedelig, men som jeg mestrer å introdusere på en spennende måte. I situasjoner hvor det blir bråkete og opplegget kommer ut av kontroll, bruker jeg som regel min makt til å skifte fokus for barna. Jeg vet at jeg i en slik situasjon har valget mellom å rope ”hysj” på elevene eller gjøre noe annet. Jeg har som mål å snakke med normalt stemmeleie med mine elever, slik at jeg selv forholder meg rolig. Jeg har oppdaget at ved å gjøre en brå vending i f. eks et musikkopplegg som er kommet ut av kontroll, kan det hjelpe meg til å få kontrollen tilbake. F. eks kan jeg plutselig strekke mine hender i være og si: hendene i været, hendene ut, hendene på hodet, hendene i bakken, osv. Jeg viser med egen kropp hvor hendene skal være. Når jeg begynner å gjøre slike bevegelser begynner først noen barn å henge seg på, og etter hvert er alle med. Dette er bare et av flere eksempler på hvordan jeg som lærer kan utøve min makt på en positiv måte som kan fremme mestringsfølelse til elevene og bidra til samhold.

Jeg ønsker å skape et trygt og positivt læringsmiljø. Dette gjør jeg ved å starte hver musikktime med å gjennomgå dagens plan. Da blir det forutsigbart for dem hva som skal skje, og de trenger ikke blir redde for om de skal gjøre noe de ikke våger. Det har også vært viktig for meg å ha leker som alle kan være med på som en form for oppvarming. Dette kan f. eks være leker som fokuserer på rytme, takt eller tekst. Jeg jobber med å være konsekvent, og er streng ovenfor elevene på hvordan vi skal oppføre oss ovenfor hverandre; at klasserommet skal være et sted hvor vi kan øve oss på å bli gode i ting. Her skal vi ikke le av hverandre eller henge hverandre ut. Vi skal heie hverandre frem. Når jeg må repetere denne holdningen for elevene refererer jeg til min faglige kompetanse og erfaring, og er tydelig på hvilke regler som gjelder. Brudd på regler får konsekvenser. I en slik situasjon hvor jeg er streng på denne måten, ser jeg likevel på meg selv som en positiv forsterker. Jeg skaper en trygg arena for kreativ utfoldelse, og er tydelig med reglene for de som ødelegger for andre. Ut fra dette kan man også si at når jeg som lærer er tydelig med hvordan jeg vil ha det, blir det forutsigbart for elevene. Dette skaper en trygghet i læringsmiljøet, som igjen kan bidra til at elevene lettere åpner seg opp. 

Avslutning

Lærer står i en maktposisjon i sitt yrke. Det er derfor viktig å ha et reflektert forhold til denne makten i møte med elever, slik at makten ikke misbrukes i møte mellom lærer- elev. Det er i dette møtet at relasjonen bygges, og at tillit etableres. Jeg mener at gode lærere er de som er bevisste i sine handlinger og kommer med tydelige mål og en strukturert ledelse ovenfor klassen. Da vet elevene hva de skal forholde seg til, og kan jobbe mot mål som læreren setter. En lærer bør utøve sin makt gjennom å ”…stimulere den enkeltes elevs vekst, utvikling og selvstendighet” (Bergem 2011: 36), og læreren bør være bevisst sine handlinger slik at han/ hun utøver sin myndighet med etikk i bakhodet. Da er lærer med på å bidra til noe positivt, som i møte med elever kan bidra til å bygge deres selvtillit og faglige utvikling.

Kilder:

Bergem, T. (2011) Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal