Først vil jeg takke for god kommentar og tilbakemelding av medstudent. Det er interessant å lese hvordan andre forstår mine skrevne ord. Når jeg leser ønsket fra medstudent og reflekterer over teksten min, kan jeg forstå at teksten kan oppfattes mer filosofisk enn som en læringsteori. Det dreier seg nok om min skrivemåte som igjen er preget av min romantiske tankegang; jeg tenker gjerne litt abstrakt til tider. I og med at jeg også er utøvende kunstner, kan jeg ikke komme bort fra at jeg henger meg opp i detaljer; skriver detaljert og beskrivende. Dette gjelder i bruk av ord og formuleringer, som tilbakemeldingen peker på: “…men teorien er hele tiden veldig beskrivende”. Å skrive rett frem og å få frem det konkrete er noe jeg hele tiden jobber med.
I teksten min skriver jeg at jeg jobber med drama og musikk med barn. Jeg burde kanskje nevnt at jeg ikke har et fast lærer engasjement, men at jeg bare har jobbet som vikar eller vært innom klasser for ulike prosjekt. Min bruk av ordet “dialog”, er brukt fordi det var allment og gjenkjennelig. Her kunne jeg nok vært mer påpasselig, og heller bukt ordet “samhandling”, som Vygotsky nytter i sin beskrivelse av kommunikasjonen mellom lærer og elev.
Imsen nevner noen metoder som Vygotsky mener en lærer kan bruke i undervisningssammenheng. Jeg nevnte mediering som en mulig tilnærmingsmåte, men det er mulig jeg ikke fikk dette godt nok frem. Ellers snakker Vygotsky om genetisk metode som handler om å forstå mennesket i dets utvikling, på det individuelle og kollektive plan. Ut fra dette mener han at det er bare i bevegelse en skapning viser hva den er. Personen må her forstås i både tid og rom. Jeg kunne også skrevet mer om tilpasset læring, at ”…undervisningen ikke skal være lagt på det nivået som eleven allerede behersker, men på et litt høyere nivå, slik at eleven må ”strekke” seg litt” (Imsen, 2008: 261).
I etterkant av oppgaven ser jeg at Vygotskys syn på lek kunne vært av aktualitet. Men det får jeg ta med en annen gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar